Tilbake i Moskva!

Jeg er endelig tilbake i Moskva etter nesten 2 mnd i Norge for å gjøre ferdig skolen. Veldig deilig å være ferdig, men utrolig uvant å ikke ha mye å gjøre.

Kristian hadde bestilt taxi til meg på flyplassen, fikk jeg vite. Jeg var glad for å slippe å måtte betale 5 skjorter og 2 armer for taxien man får på flyplassen, men var kanskje en smule overrasket over at han ikke skulle møte meg på flyplassen.

Passkontrollen var lang. Folk stormer mot lukene, og dytter og sniker for å komme først. Nordmenn i køen ser stort på hverandre, der 10-15-20-25 stykker sniker seg foran dem i køen. Tiden går, og etter en time i kø begynner folk å miste tålmodigheten. Det er tilløp til slåsskamp i køen, når en mann prøver å stå på retta si, og gå frem til passkontrollen når det er hans tur. En dame fiker til ham, og går frem. ”Har du komt deg i taxien?” spør Kristian på sms. Ikke sjanse i havet. 1,5 timer tok passkontrollen denne gangen.

Når jeg endelig kommer meg gjennom kontrollen, plukker jeg opp bagasjen min, og kommer meg ut. Der skimter jeg et par velkjente ben og overkropp bak et skilt med ”Tone” på. Kristian er taxien min! Gjensynsgleden var stor. Vi praier en pirattaxi, og kommer oss hjem. Der venter vakre roser på meg.

Lørdag dro vi i Moskva Zoo. Vi var ikke de eneste. Her var det familier, venner, kjærestepar... Dyrene var dorske i varmen. Noen hadde det bedre enn andre, som isbjørnene, som badet og trikset for publikummet. Triksing er visst noe bjørner kan, for selv den russiske brunbjørnen gjorde triks. Belønningen kom i form av gulrøtter fra publikum. Bjørnene kunne til og med vinke! Vi så vanlige dyr – som skjærer og hester – og mer eksotiske dyr. Her kan nevnes zebra, giraff, antilope, løver, maursluker, beltedyr, apekatter av alle slag, gepard...

På kvelden gjentok vi suksessen fra bursdagen min, og inntok middagen på Restaurant Shanti, like ved leiligheten vår. På kvelden skulle det være konsert på Club Shanti i underetasjen, men siden Russland spilte EM-kamp ventet de ikke folk før langt ut på natten. Vi dro i stedet hjem, og så kampen på TV. Da Russland slo Nederland, og semifinalen var et faktum, brøt jubelen ut blant russerne. Vi hørte jubel, tuting og fyrverkeri fra gaten, så vi gikk ut for å se. Bilene kjørte frem og tilbake i gata, med folk hengene ut av vinduene mens de viftet med russiske flagg og ropte. Skulle Russland nok en gang vinne en konkurranse i år?

Onsdag var jeg på jobbintervju hos et tysk arkitektkontor som starter opp i Moskva i disse dager. Sjefen var 30 min forsinket, og da han endelig kom hadde jeg tidenes merkeligste jobbintervju. ”Så du er designer” spurte ham, og jeg kunne bekrefte. Ja, for de skulle nemlig ikke ansette designere i Russland. All designingen ble gjort fra Tyskland! Litt smalltalk, og jeg gikk. Hvorfor jeg ble kalt inn vet jeg ennå ikke.....

Torsdag var vi på Hard Rock Cafe og spiste og så semifinalen mot Spania. Ikke like mye gledesutbrudd denne gangen, men feire gjorde de like vel...

Denne helgen har vært rolig. Lørdag handlet vi inn til neste uke, og om kvelden var det tid for et nytt Last Stoppers Club treff. Vi var visstnok ikke like mange denne gangen, men det ble koselig for det. Jeg traff en kjempesøt jente, som jobber like ved leiligheten vår. Vi har en lunsjdate i morgen!


Alt i alt; livet går sin vante gang her i Moskva.