fredag 17. april 2009

Kanskje siste innlegg fra Moskva?

Tiden etter jul har vært travel. Vi har vært vel så mye i Norge som i Russland, pga de sedvanlige visumproblemene. Det ble også klart at vi flytter hjem i slutten av april, som så veldig mange av vennene våre her. Det ser ut til at finanskrisen endelig traff Russland også.
Da vi kom hjem hadde vi selvfølgelig ingen tv, og internett har ikke virket siden 15. desember. Nå har vi simpelthen gitt opp det prosjektet. Det skal bli godt å komme hjem til en by der ting fungerer, eller hvor man i deg minste kan ordne ting selv dersom de ikke fungerer.
I tiden etter at vi kom hjem har vi hatt 2 besøk. Ett fra Kristians gode kamerat Stig, og ett fra min gode venninne Hilde. Det var to kjempekoselige besøk, og det var hyggelig at de rakk det før vi drar hjem.
Livet går sin vante gang her borte. Jeg er nødt til å reise hjem allerede på onsdag pga et intervju, og det er litt rart. Tiden går så fort på slutten!
Vi er så heldige at vi skal få bo en mnd i leiligheten til Haakon og Karen på Frogner, siden leiligheten vår er utleid ut mai.
Nå står av alle ting fårikålen på komfyren - det kommer 2 vennepar på besøk i kveld som er interessert i å høre om Norge. Slikt blir det "norsk aften" av.. Så håper vi på besøk i Norge i sommer!

tirsdag 6. januar 2009

6 (u)interessante ting om oss..

Vi har blitt tag'et, hvilket vil si at Gøran vil vite litt mer om oss.

Utfordringen lyder slik:

  1. Lenke til den bloggen som tag'et deg ✓
  2. Lag en liste med 6 (u)interessante ting om deg selv ✓
  3. Tag noen andre blogger og la dem få vite det ved å kommentere på deres blogg ✓
Så her følger fakta om oss:

  1. Kristian sovner alltid kjempefort, mens Tone som regel har vanskeligheter for å sovne (ergo innleggstiden...).
  2. Tone får ikke oppholdstillatelse i Moskva, og får dermed ikke reise hjem før tidligst i slutten av denne måneden.
  3. Vi feiret nyttårsaften 2008 i Riga!
  4. Vi kjøpte oss en fersk ørret på gata i Moskva, til søndagsmiddag
  5. Det er nesten umulig å bake pepperkaker i Moskva, men at vi klarte det likevel, da vi fant ut at vi kunne bruke kvas-konsentrat i stedet for sirup (som ikke finnes)!
  6. Vi har forlenget kontrakten i Moskva til ut juli 2009!
Der! La oss ta tag'e følgende bloggere: Inkonsekvent, The Risets, Kristine, og Nina!

mandag 5. januar 2009

Årskavalkade

2008 var året da Putin kysset en tiger og ble kalt en "erotisk drøm" av en italiensk tv-vert.

Hans håndvalgte etterfølger Dmitry Medvedev inspirerte noen til å holde en orgie, mens førstedamen prøvde å spre litt kjærlighet med en merkelig utformet benk.

Det var mye politisk og økonomisk turbulens i 2008, men Russland fortsatte fremdeles med produksjonen av merkelige nyheter.

Det startet på balkongen. For de fleste, et sted for å henge opp vask, eller lagre frukt og grønnsaker. Men for en beboer i byen Yekaterinburg, som leide ut leiligheten sin med noe litt uvanlig lagret på balkongen sin; liket av sin mor som døde 2 måneder tidligere.

Det var først da leieboeren flyttet inn at kvinnen - som var blitt slått til døde av sin sønn - ble funnet i april. Den sjokkerte leieboeren ringte selvsagt politiet, og bruker nok et mer anerkjent utleiebyrå neste gang.

Litt mindre grusom var beboeren i Irkutsk, som hadde 2 bjørnunger på balkongen sin, helt til naboene klaget på all knurringen.

Det var også året da teddybjørnen på Biologisk Museum på Ulitsa Malaya Gruzinskaya, midt i Moskva, opplevde det mest spennende i museets historie:

Den nye presidentens navn, Medvedev, kommer fra det russiske ordet for bjørn, og et par dager før presidentvalget feiret - eller protesterte - den anarkiske gruppen Voina ("Krig") Medvedevs nesten sikre seier med en forestilling på museet, titulert "Knull for bjørnunge-etterfølgeren".

Fire par, i hovedsak filosofistudenter på Universitetet i Moskva, hadde gruppesex foran teddybjørnen, mens 2 påkledte deltakere holdt en banner, og en tredje fotograferte hendelsen.

Museet var åpent, men direktøren sa senere at alle de besøkende hadde forlatt museet, og at en eldre dame rett og slett var for redd til å sette foten innenfor døren.

Medvedevs syn på saken forble uklart, mens hans kone, Svetlana, bestemte seg for å gjøre sitt for russisk demografi; hun organiserte "Dagen for Familie, Kjærlighet og Troskap". Desverre var det ikke en fridag, selv om noen russere tok tre feriedager - og en ekstra til å sove ut rusen.

Førstedamen arrangerte avdukingen av "Forsoningens Benk" i Moskva. Benken er designet slik at de to som sitter på den er nødt til å skli inn mot midten av benken. Dette oppfordret menneskene til å gjøre opp seg i mellom - eller bare sitte veldig ukomfortabelt.

Etter Putin gikk av som president var en populær spøk om Putins fremtid at "Alt kommer an på den nye statsministeren". Putin sørget for oppmerksomhet ved å arrangere en foto session med ikke bare en, men to tigre.

I august reiste han til Østen for å merke utrydningstruede tigre. Svermende, statseid media rapporterte lenge og vel om hvordan Putin reddet et tv-team med ett blikk fra sine isblå øyne - og et skudd fra en bedøvelsespistol - fra en tiger som hadde kommet seg løs fra kjettingen den var bundet i. 

Han satte et satelitt-halsbånd på tigeren, og kysset den deretter på kinnet. Tigeren har visstnok ikke vasket seg siden.

En måned senere inviterte Putin journalister til sin dacha (hytte), og overrasket alle med en tigerunge, som han sa var en bursdagsgave fra en anonym giver. Tigeren koste seg i en tigermønstrete hundeseng, mens labradoren hans, Koni, var forsvunnet som dugg for solen.

Tigertemmingen imponerte i allefall én mann:

"Da jeg så hans nakne overkropp, og en Sibirsk tiger ved hans føtter, fikk jeg nesten hjerteinfarkt. NY-DE-LIG!", fortalte Alfonso Signorini (som er åpen om sin homofili) i et intervju med La Stampa i oktober.

"Putin er min erotiske drøm", sa han senere til The Moscow Times. Ingen på Det Hvite Hus var tilgjengelig for kommentar.

Et annet sexsymbol dukket opp i form av den tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov, som debuterte som mannlig modell i september.

Fotografer fra bladet Icons kom til Kadyrovs leilighet for å vise en mykere side av den 30 år gamle lederen, kjent for sin samling av våpen og løven han har som kjæledyr.

Kadyrov valgte, uvanlig nok, å bruke Kalashnikov'er som tilbehør til Armani-dressen. Han poserte med tre bevæpnede vakter iført siste mote innen slim-fit, skuddsikre vester.

"Hele teamet ble sjarmert av ham", sa bladets redaktør Svetlana Bondarchuk.

For ordfører Yury Luzhkov ble året et trist år, da hans kone, milliardæren Yelena Baturina, fant ut at penger kan kjøpe sement, veteranbiler, og visstnok Englands dyreste hus; men penger kan ikke kjøpe Moskvas førstepar en villa i Østerrike.

Baturina smurte beboerne i en tyrollerby med en Stevie Wonder konsert, og et nytt golf resort. Men lokale myndigheter bestemte at firmaet hennes ikke fikk kjøpe luksushus der. 

De fryktet huset ville bli brukt til business, og området var kun for fastboende.

Noen fryktet kanskje at huset ville bli erstattet med en historisk eksakt replika, med 4 ekstra etasjer og underjordisk parkering.

Når året nærmet seg slutten klagde moskovittene over at snøen ikke var snø, men bare grå, frossen damp fra kraftstasjoner.

I desember kapret noen tyver en trailer med Ariel vaskepulver. De erklærte den hviterussisk-produserte traileren som ubrukelig, mens boksene med vaskemiddel, verdt 150.000 kroner, forsvant uten et spor.

Noen få dager senere fikk byen sitt første, kritthvite snøfall.

torsdag 4. desember 2008

En julekrans blir til...

I dag har jeg laget julekrans til døra. Jeg hadde lenge tenkt på at jeg ville lage en, men så hadde jeg ikke fått gjort det i mangel av materialer. Jeg har lett etter grantrær i parken opptil flere ganger, uten hell. Men, da jeg var i parken i dag, kom jeg plutselig over noen trær som var blitt kappet opp, og innimellom stubbene lå det masse granbar! Åh, lykke!

Russerne må tro jeg er hakke gal der jeg kommer hjem fra parken i boblejakke (!), flate vinterstøvler (!) og en pose med kvister (!) på metroen. Ingen pelser eller høye hæler?! Og hva i alle dager skal jeg mer en pose med kvister?!Hjemme hadde jo alle skjønt hva jeg skulle og hvor jeg kom fra, på denne tiden av året..

Kongler fant jeg heller ikke i parken, og siden jeg ikke har klart å oppdrive noen hobbybutikker her hadde jeg gitt opp tanken på dem. Helt til jeg tok meg en tur på bokhandelen (av helt andre grunner), og fant kongler i en pose. På BOKHANDELEN, naturligvis. Selvfølgelig.

Men her er altså resultatet.

Råmaterialene

Her er kransen når jeg har bundet sammen hengebjørka

Her er kransen når jeg har fått på granbaren

Her har jeg fått på noen kongler og litt snøspray

Og her er den ferdige kransen!

tirsdag 2. desember 2008

Marshrutka! Marshrutka!

I dag har jeg kjørt marshrutka for å komme meg til min "Indian cookery class". En marshrutka er en slik buss:


Sjåføren har på seg skinnjakke, en skikkelig tykk en. «Det er jo så varmt her inne!» tenker jeg, og konkluderer med at det må være for looken sin skyld. Han ser ut som en skurk rett ut av en Guy Ritchie-film. På et eller annet vis klarer jeg å overbevise meg selv om å stole på denne mannen med munnen full av gulltenner, og matchende gullring og -armbånd. Mannen har jo på seg sparepengene sine!

Over ansiktet har han et par skitne, gamle gullfargede solbriller, så jeg kan ikke se øynene hans i speilet. Jeg sitter i midten av et bredt sete bak sjåføren. Beina mine er most mot Ford Transit'ens seter trukket i skai. Det finnes ingen setebelter, og jeg tenker hvor perfekt bevegelsesmønsteret mitt ville vært hvis vi kræsjer.

Jeg holder meg fast som best jeg kan mens vi flyr av gårde, og jeg prøver å tenke på alt jeg må huske når vi kommer frem. Plutselig blir jeg brått revet tilbake til virkeligheten og tenker at jeg kanskje ikke kommer til å overleve denne turen, når jeg blir mer og mer klar over at sjåføren har skrevet sms de siste 3 minuttene, mens han ser ned på telefonen sin, og ikke på veien. Av og til rykker han til og styrer bussen unna møtende trafikk.

På en merkelig måte stoler jeg på denne mannen allikevel. Noen sa til meg en gang at «Jeg stoler mer på en som lever av å kjøre, enn på en hvilken som helst annen sjåfør», og «Det er sånn de kjører her, og det er hvis du ikke kjører sånn at problemene oppstår». Jeg prøver å fortelle meg selv at det at sjåføren tilbakevinner kontrollen etter et nonchalant blikk på veien er et tegn på hans meget erfarne og gode kjøreegenskaper. I hodet mitt lager jeg meg en historie om at han sikkert var et sovjetisk vidunderbarn som kjørte rally, og at nå som disse dagene er over tjener han til livets opphold ved å kjøre marshrutka i 90 km/t rundt krappe hushjørner. Det er derfor han kjører som en rallyfører!

Han har et svært, polstret ratt, og en pakke med tynne sigaretter på dashbordet. Han tar en sigarett ut av pakken, og setter albuene på rattet mens han tenner opp. Han holder sigaretten opp til vinduet, så røyken blir sugd ut.

Jeg henger på ettersom vi flyr bortover veiene. Jeg tenker på kjørestilen. Han kjører virkelig fort - det virker i allefall sånn. Girvekslingene er raske, og han akselererer på de rette strekningene. Jeg ville definitivt kjørt saktere rundt den svingen!

En gammel Lada foran oss innbyr til forbikjøring. Jeg strammer rumpemusklene, biter tennene sammen, og tenker på hva jeg driver med i de siste minuttene før jeg dør. Men plutselig er vi forbi, og lettelsen er et faktum.

Det finnes ingen logikk - han slår ned farten til sneglefart når vi må krysse trikkelinjene, mens bussen omtrent tar av på en fartsdump like etterpå. Han spinner rattet til høyre og til venstre mens han prøver å unngå hullene i veien, fremdeles akkurat som en rallyfører. Han bestemmer seg for at solbrillene må pusses, og tar øynene helt vekk fra veien mens han leter etter noe å pusse dem med så de skal være plettfrie. Ironisk, i grunn, jeg har mistet oversikten over hvor mange nesten-ulykker det har vært. Eller er det nøye kalkulerte manøvreringer?

Pannen rynker seg i konsentrasjon, og han retter på jakka ved å rykke armene forover. Han blir ytterligere fokusert. Etter som turen forløper får jeg en utrolig respekt for hans evne til å ikke kræsje. Rett etter at jeg har tenkt det, tar jeg meg selv i det, og ser etter noe som er laget av tre som jeg kan banke på. Knærne mine er hvite av å bli presset mot setet foran meg, og magemusklene får seg en skikkelig treningsøkt på denne berg- og dalbanen.

Endelig er jeg fremme ved min destinasjon. Marshrutka-turen er ikke over før den er over.

Noen ganger må man bare "ride it out" og stole på ting utenfor din kontroll.

mandag 1. desember 2008

1. søndag i advent

1. søndag i advent kom og gikk, og huset ble pyntet til jul! Siden russerne ikke feirer jul før 7. januar er vi også de eneste som har pyntet, men sånn får det bare være! Her er noen bilder fra pyntinga: 

torsdag 20. november 2008

I love the smell of vodka in the morning....

Å hjelpes!

I dag morges gikk jeg på metroen kl 09.43 i retning Sokolniki. Herr Pent-Kledd ved siden av meg stinker av Ruski Standart. Vel, det kunne like gjerne vært Stoli, eller til og med Absolut. Men man drikker da vel ikke frokost, gjør man vel?! 

Dette er ikke uvanlig i Moskva by. Jeg ser ofte dresskledte menn som lukter av vodka, på sin vei til kontoret. I går kveld, da jeg gikk til butikken, gikk jeg forbi en mann som satt på enden av en benk. Han snudde seg bakover, kastet opp hele ølen han akkurat hadde styrtet, før han snudde seg tilbake og forstsatte på sms'en han skrev. Didn't miss a beat...

Det er kanskje av disse årsakene at mennene som kjører metroen (de er visst nesten utelukkende menn; jobben er nemlig så teknisk og krever mer presisjon enn en kvinne kan håndtere..........) må melde seg på en eller annen Metro innsjekkings-stasjon kvelden før skiftet deres starter, og tilbringe natten der. Det er vel for å sørge for at de er edru når de skal på jobb!

Uansett. På første stopp ble jeg bokstavelig talt skjøvet ut av vogna. Da metroen stoppet, og dørene åpnet seg, prøvde alle å komme seg ut samtidig. I begynnelsen klarte jeg å snu meg, og kroke ryggen, slik at bølgen av mennesker skle lettere over meg. Men så ble bølgen til en tsunami, og jeg ble skjøvet av vogna og inn i menneskene som stod og ventet på platformen. Damen jeg landet på var veldig forståelsesfull. «Det er nok tryggere her ute» oversatte jeg hennes vennlige reaksjon til. Da jeg endelig kom meg på metroen (igjen), gav hun meg to konspiratoriske tomler opp. Jeg lo.

Hun trodde vel jeg hadde inntatt flytende til frokost.