Endelig var det på tide å oppdatere bloggen igjen. Vi har vært svært dårlige på det i det siste, men nå begynner et nytt og bedre liv! Jeg er endelig online igjen, etter ukesvis med problemer med nettilgangen. Så nå er det ingen unnskyldning lenger!
I helgen hadde vi besøk av Håkon og Karen. Håkon er fetteren til faren til Kristian. De kom med toget fra St. Petersburg på søndag morgen, og Kristian hentet dem på stasjonen. De kom og satte fra seg bagasjen, før vi tuslet bort til nabolagets kirke, for å oppleve en ekte russisk-
ortodoks messe. Vi kom kl 9, da messen skulle begynne. Karen og jeg hadde skjørt og sjal på hodet, som skikkene tilsier.
Kirken var utrolig vakker innvendig, med gull og ornamenter rundt utallige ikoner. Gull er fargen som likner på Himmelriket, og brukes også for å gi en uendelig dybdefølelse i ikonene, som ellers kunne virket flate og livløse. De andre som var der stod enten i kø for å få forbønn av en av prestene, eller gikk rundt og tilba ikonene. Etter godt og vel en time var presten ferdig med forbønnen, og selve messen begynte. Det var ingen stoler i kirken, så vi stod bare spredt rundt i kirkerommet. Med jevne mellomrom korset hele menigheten seg, før de bøyde seg forover. De tente også stearinlys. Alt dette foregikk samtidig som messen.
Prester, kantorer og altergutter oppholdt seg mest inne i et avgrenset rom, som er alterrommet. Alteret er atskilt fra resten av kirkerommet med et såkalt ikonostase, som er en billedvegg. Dette representerer skillet mellom det himmelske og den jordiske verden. Presten hadde mye på hjertet, og pratet og pratet. Altergutter kom og gikk, med stearinlys, eller forgylte bibler som ble vist frem til menigheten, som fremdeles korset seg og bøyde seg. Forsangere sang av og til vakre sanger. Nesten hele messen ble sunget - såkalt chanting - med unntak av selve prekenen. Søtlig røkelse ble spredt rundt i kirkerommet, som et tegn på helgeners "søte bønner" som stiger opp til himmelen. Røkelsen brenner i en курильница, som er en gullforgylt brenner som henger i 3 kjettinger som symboliserer treenigheten.
Etter 2,5 timer var det et øyeblikk med oppbruddsstemning, så vi benyttet sjansen til å snike oss ut. Vi var slitne etter å ha stått og bøyd oss så lenge, og var i nesegrus beundring for de gamle damene som holdt ut. Det tydet på at de fortsatt ikke var ferdig med dagens tilbedelse. Vi gikk heller hjem og spiste frokost.
Etter noen timer med avslapping og skravling gjorde vi oss klare til å dra videre. Vi tok banen ned til Kropotkinskaya, og kom rett ut til Храм Христа Спасителя (Cathedral of Christ the Saviour), som er den høyeste østortodokse kirken i verden. Dagens kirke er en moderne replika av den orginale katedralen som ble revet i 1931 for å gi plass til et monument til sosialismen. Replikaen stod ferdig i 2000. Vi gikk videre over en av mange broer over Moskva-elven, og gikk langs Красный Октяърь (Red October sjokoladefabrikk) bort til Монумент Петру Великому, Monumentet til Peter den Store.
Etter denne fine spaserturen inntok vi en lett middag på Restaurant Bon 2 by Novikov & S+arck. Jeg hadde hatt lyst til å spise her i nesten ett år - det er nemlig den store franske designeren Philippe Starck som har designet interiøret. Og sjelden ser man et slikt interiør. Det er tatt helt ut, og er så spesielt at det grenser til det groteske. Men fra en designers synspunkt skal han ha ære for at han tør skape noe som er helt på kanten av hva som er akseptert. Maten var god, og det var en annerledes og spennende restaurantopplevelse.
Etter at vi hadde fått litt mat i magen tok vi banen opp til den Røde Plass, og spaserte bort til Bolshoi-teateret, hvor vi hadde billetter til kveldens visning av Madama Butterfly. Hovedhuset i Bolshoiteateret har vært under oppussing siden juli 2005, og åpner ikke før i 2009. Derfor vises nå alle oppsetninger på den Nye Scene. Den var imidlertid ikke mindre storslått, og det var en fantastisk opplevelse å se en så kjent opera i Russlands nasjonalteater. Oppsetningen var en minimalistisk versjon, med enkel scenografi og kostymer. Håkon hadde skaffet fantastiske billetter på første rad, så vi hadde virkelig god utsikt både til scenen og orkesteret i orkestergraven. Det fristet definitivt til gjentakelse, så kanskje det neste blir å se en ballett?
Håkon og Karen ruslet en tur til den Røde Plass, mens Kristian og jeg dro hjem. Kristian er i Kuala Lumpur hele denne uka, og måtte pakke litt til avreisen på mandag.
Før han dro på mandag spiste vi lunsj sammen, før jeg dro videre for å treffe Karen i Arbat. Håkon var på jobb, så vi tilbrakte noen timer med intens skravling på Starbuck's, før hun dro tilbake for å komme seg av gårde til flyplassen. Det var en utrolig flott dag på søndag, med mange store opplevelser vi kommer til å leve lenge på!
Innlegg
